Tao Resort Madagascar

Kan en hotellopplevelse være blant verdens beste når det faller insekter fra taket? På Tao Resort er svaret ja. Her er nærheten til naturen det mest luksuriøse.

Tao Resort er ikke et sted du havner tilfeldig. Reisen dit krever at du er både målrettet og tålmodig, og klar for et liv virkelig off grid.

For å være helt ærlig gruet jeg meg litt til denne turen. Jeg hadde vært syk og visste at reisen kom til å bli lang og krevende. Jeg visste også at vi skulle være så langt unna alt som over hode mulig, og at hvis jeg ble dårlig igjen var det ikke bare å stikke innom et legekontor.

Å komme seg til Tao Resort på Madagaskar fra Bergen krever nemlig fire fly, bil og båt før du endelig er fremme på en halvøy uten veiforbindelse. Likevel tror jeg ikke timingen på denne reisen kunne vært bedre, for var det noe jeg virkelig trengte, så var det roen dette stedet kunne gi.

Det siste flyet landet i Antsiranana, helt nord på Madagaskar. Derfra gikk turen videre mot Ramena, stranden der siste etappe ventet på oss: en liten trebåt med mørkeblått seil, slitt av både vær og vind. Kapteinen var barføtt, kledd i allværsjakke og bøttehatt, og hadde et mildt ansikt.

Båten gikk bare når tidevannet tillot det, og etter en times venting på stranden var sjøen endelig høy nok til at vi kunne vasse ut og legge fra land. Under oss lå det smaragdgrønne vannet i Mer d’Emeraude, som vi bare hadde sett på bildene som lokket oss hit. Selv de ble bleke i forhold.

Med sjøsprøyt i håret gled vi forbi de små hyttene langs stranden, forbi et gammelt fort, et lite fyrtårn og vakre fjellformasjoner. Så dukket de åtte økohyttene etter hvert opp, nesten skjult mellom jungelen og havet.

Selv om du får den hjerteligste av velkomster, får du ingen overdreven resortfølelse. For her er det ikke gjort store inngrep i naturen. Resepsjonen er åpen og like utsatt for vær og vind som alt annet, og hyttene, restauranten, baren og resepsjonen er bare koblet sammen av enkle jordstier. Alt er bygget i tre og stein, med tydelig respekt for landskapet. Her er det naturen som bestemmer og gjestene er bare heldige besøkende.

Hytta vår var et lite kunstverk av palmeblader, tre og luft. Hele fronten kunne åpnes mot havet, slik at skillet mellom ute og inne nesten forsvant. Selv inne kunne du kjenne den varme vinden mot huden. Bølgene hørtes like utenfor, og lyset lekte bak de tynne gardinene.

Taket var så tynt at det hørtes ut som fuglene satt inne hos oss, og en dag deiset det til og med et stort tusenbein ned gjennom taket. Det landet med et dunk på gulvet. Her fikk vi virkelig følelsen av å være ett med naturen.

Alt var nedpå, men samtidig elegant og gjennomført, som tatt ut av designmagasinet AD. Rommet ble rengjort daglig, og klargjort med oppredning og myggnetting hver kveld.

Nettene her var noe av det fineste. Etter solnedgang ble verden liten og mørk, med stjerner over oss og lyden av havet foran. Siden vi var så å si alene her, ble kveldene rolige, med lesing og tidlig i seng.

En gekko som bodde under det åpne taket i restauranten, holdt oss med selskap gjennom middagen. Hanen startet dagen før soloppgang, og rundt syv var fuglene allerede i gang i buskene utenfor hytta. Jeg kan ikke huske å ha sovet så godt noen gang.

Maten var en av Tao Resorts gledelige overraskelser. Hver dag tikket det inn en melding på WhatsApp fra kjøkkenet med dagens meny. Det ble servert to retter til lunsj og tre til middag, og vi kunne plukke det vi ønsket fra dagens utvalg: grillet hummer, krabbe i mild currysaus, prawn cocktail coupe, stekt fisk, sautert calamari og grillet zebu ribeye, for å nevne noe.

Sjømaten var sylfersk, og flere ganger så vi personalet komme løpende opp trappene med dagens fangst på hengende på harpunen. Smakene var rene og presise, og råvarene ultralokale.

Frokosten besto av fersk juice av papaya og pasjonsfrukt, varme pannekaker, pain au chocolat, te og frisk frukt. Dessertene var enkle og nostalgiske, som banana split, sjokoladepannekaker og crème caramel.

Et av de mest minneverdige måltidene ble servert mens vi satt på puter i sanden i jungelen under åpen himmel. Her fikk ordet stjerneklart en helt ny betydning.

Men også restauranten, med sine åpne vegger og en flytende overgang mellom inne og ute, gjorde hvert måltid spesielt. Det var som en kombinasjon av femstjerners hotell og telttur i øde natur. Og kjøkkenet leverte på et imponerende høyt nivå.

Selv om Tao ligger øde til, er det nok å finne på. Wingfoiling og kiting er det mest nærliggende, og også grunnen til at vi var her. Helt inne ved hotellet var det langgrunt og fint for nybegynnere å øve seg, men med mye tang og tau fra båtene var det også delvis krevende.

Dagen vi dro på utflukt mot en av de mindre øyene, fant vi selve indrefileten av surfesteder. Vannet var som glass og vinden stødig. Hele teamet var med på tur og hadde lastet båten med alt fra surfeutstyr til grill og kokekar. Råvarene ble fisket på vei ut, og vel fremme kunne vi surfe og leke oss i vannet til lunsjen var klar. Den ble servert i en av de åpne hyttene. Vi fikk knusefersk grillet fisk, krabbe med en rik, mild og krydret saus, frisk salat og ris. En opplevelse som føltes like ekstraordinær som den var enkel og avslappet.

Servicen på Tao hadde den samme roen som resten av stedet. Renah og teamet tok vare på oss med en varme som aldri ble påtrengende, og fulgte oss personlig opp gjennom hele oppholdet. Alt var lavmælt, men samtidig oppmerksomt. Tidvis føltes det som om Renah visste hva vi trengte før vi selv hadde satt ord på det.

Tao Resort er ikke for alle. Du må tåle varme, vind, sand og at tidevannet bestemmer. Du må også tåle insekter, mørke og stillhet. Men for deg som lengter etter et sted der naturen får være i sentrum, der du kjenner deg liten i universet og samtidig mer til stede enn på lenge, da er dette stedet helt spesielt.

Det finnes mange hoteller som kaller seg paradis. Tao Resort er et av de få stedene hvor ordet faktisk passer.