Amarone hos Valentina Cubi

Da hun pensjonerte seg som lærer, laget hun like godt en av av Valpolicellas beste Amaroner.

Valentina Cubi er i en alder der man ikke lenger spør en kvinne om alder. Dessuten har vi ikke reist 2 mil nord for Verona for å snakke om pensjonisttilværelsen til hennes. Det er Valentinas viner vi har lyst på. Og historien om hobbien hennes. Som nå får bravo-rop fra italienske sommelierer.

For bortgjemt i Fumane, i hjertet av Valpolicella ligger en relativt ny vingård. De første flaskene ble sendt ut på markedet i 2005. Da hadde Cubi og mannen hennes solgt vinen sin til andre selskaper siden 80-tallet. Men fant ut at det var på tide å selge den under eget navn.

- Min mor sa alltid at selv om du ikke trenger penger nå, er det tryggere med en jobb i staten, enn som vinmaker, forklarer eks-læreren. Valentina Cubi sitter smilende ved det store trebordet i et rom som ser ut som noe mellom en engelsk hall og en norsk hytte. Med svære vinduer ut mot gårdsplassen, ser vi at Valpolicella er midt i innhøstingen. Noe som gjør det ekstra hyggelig at Valentina tar seg tid til oss. Det blir en formiddag som runder lunch-tid, mens historie, vinfilosofi og bekymring for fremtidens jordsmonn og industriens påvirkning av naturen går hånd i hånd med Valentina Cubis viner.

- Nå legger vi driften om. Økologiske viner er bedre for kroppen, - og jorden, forteller Valentina. Mens vi smaker på deres første økologiske vin; en Valpolicella basert på Corvina (75%) og Rondinella. 

Det er som om klokkene går saktere, og at telefonene våre av ren høflighet har gått i stillemodus. Skuldrene har falt noen hakk ned, mens Ripasso, Amarone og dessert-vin sprer glede i ganen. Etterpå geleider Valentina  oss over gårdsplassen til de fire rommene hun leier ut.

- Det var så mange som spurte om overnatting, at vi fant ut at vi kunne pusse opp låven slik at folk får roligere dager, sier Cubi. Og peker ut i luften, mens hun sier: -Bilene kommer jo ikke forbi lenger. Hovedveien er flyttet, og stillheten er blitt igjen.

Vi ser rustikke store rom med mye luft, solide senger og moderne rene bad. Bed & breakfast-rommene er nettopp ferdige. For 120 Euro kan to stykker våkne opp med med lyden av innhøstingen dempet av de store steinveggene. For å gå ut på altanen og legge blikket på store bambus-klynger, vinranker og det disige roen som ofte legger seg over dette vinområdet om høsten.

- Man kan sykle eller spasere, og ellers skjer det jo ikke så mye før man går til Enoteka Valpolicella for lunch, avslutter Valetina. Og mer trenger ikke vi. Et sted å våkne, og et sted å spise lunch.

Amanda Bahl