Terningkastet i anmeldelsene

Det er ingen tvil om at terningkastet, eller andre former for visuell poenggiving, er et effektivt og praktisk kommunikasjonsmiddel når man skal veilede leserne. Men er det alltid like lett å forstå hva terningkastene betyr?

Kanskje ikke. Det var det i hvert fall ikke for meg da jeg skrev masteroppgaven min om restaurantkritikk. På det tidspunktet var det ingen av avisene som hadde en detaljert beskrivelse eller forklaring om hva som inngikk i poenggivningen. Men noen måneder ut i studien bestemte VG seg for å tydeliggjøre hva de ulike scorene vil si.

VGs anmeldere har formulert definisjonen på terningkastene slik: 

"6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
 5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
 4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
 3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
 2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
 1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk"

Dette er også utgangspunktet for hjertene jeg deler ut i Bergens Tidende. Jeg har også valgt å synliggjøre hva som vurderes. For opplevelsen av et restaurantbesøk er ikke bare mat. Det er service. Ambiance. Helheten. Lever restauranten opp til forventningene ut fra sitt eget konsept? Hva med prisen? Står den i samsvar med hva du får servert? Her bakgrunnen for mine karakterer:

"Restaurantene vurderes individuelt og på bakgrunn av helhetsopplevelsen av service, mat, konsept, pris og atmosfære innenfor sin egen sjanger. Antall hjerter indikerer hvor vellykket opplevelsen var. En særdeles negativ opplevelse vil indikeres av ett hjerte. Seks hjerter viser derimot til en usedvanlig positiv opplevelse over all forventning."

Amanda Bahl